Pieve di San Leolino, Romansk kirke i Rignano sull'Arno, Italia

Pieve di San Leolino i Rignano sull'Arno har en basilikal plan med tre halvsirkelformede apsider og to travéer nær koret i synlig murverk av pietraforte og alberese lagt i regelmessige skift. Den pussede fremre delen, delt av pilarer som bærer buer, stammer fra en ombygging på 1600-tallet som senket og forkortet den. Klokketårnet ved høyre apside har en nedre sjakt fra en eldre fase og et klokkerom som ble gjenoppbygd i 1883.

Pieven er først dokumentert i august 1008 som «plebe Sancti Leolini sito Ringnano», en av de femten eldste pievene i bispedømmet Fiesole, og bygningen dateres til slutten av 900-tallet. Den lå ved en omkjøring av Cassia vetus anlagt i 59 f.Kr.; allerede på 1100-tallet hadde den et kannikkapitel og åtte underliggende soknekirker. Ras fra høyden over førte til bygningsproblemer fra 1400-tallet; etter 1960 ble den forlatt, restaurert av en borgerkomité og gjenåpnet 3. juni 2000.

Navnet San Leolino viser til en tidlig helgen med svært gammel dyrking. Fra 1100-tallet hadde pieven et kapittel av kanniker, og åtte soknekirker lå under den; Santa Maria kom først til i 1302. På 1700-tallet ble venstre sideskip brukt som oratorium for Compagnia della Natività di Maria, det høyre som kjøkken og redskapsbod.

Pieven ligger utenfor Rignano sull'Arno, langs traseen til den gamle romerveien Cassia vetus, senere Setteponti-veien, og nås via landeveier snarere enn fra sentrum av tettstedet. Bygningen ble forlatt i 1960 og gjenåpnet først 3. juni 2000 etter en fullstendig restaurering som også utbedret de strukturelle problemene, så sjekk åpningstidene før du drar.

Den nedre delen av klokketårnet kan være eldre enn kirken selv og gjenbruker kanskje et tidligere tårn; klokkekammeret med bueåpninger stammer fra restaureringen i 1883, siden tårnet i 1851 fortsatt ble beskrevet som «a ventola».