Bridge of san giorgio, Steinbro i Mantova, Italia.

Ponte di San Giorgio er en steinbro over Lago di Mezzo i Mantova som skiller denne innsjøen fra Lago Inferiore. Den erstattet en trekontruksjon fra 1198–1199 av ingeniøren Alberto Pitentino og ble gjenoppført i stein på slutten av 1300-tallet av Ludovico Gonzaga. I 1922 ble buene fylt igjen og vindebroen fjernet, og dagens overgang ble til.

Broen ble først bygget i tre 1198–1199 som en del av ingeniør Alberto Pitentinos vannarbeider som skapte Mantovas innsjøer. På slutten av 1300-tallet lot Ludovico Gonzaga gjenoppbygge den i murverk og skilte dermed Lago di Mezzo fra Lago Inferiore. Et senere tilføyd tak ble revet 25. september 1634 etter skader under beleiringen av landsknekter i 1630. I 1922 ble buene begravd og vindebroen erstattet av dagens konstruksjon.

Broen ses i bakgrunnen av Andrea Mantegnas Jomfruens død (1460–1461), nå i Prado, og av Rubens Selvportrett med venner i Mantova (1602–1606) i Wallraf-Richartz-Museum i Köln. En plate fra 1417 i hertugpalassets museum vitner om at broen var overdekket.

Broen fører veien over Lago di Mezzo mellom sentrum og San Giorgio-bydelen. Buene ble fylt igjen i 1922, og klaffebroen som slapp båter gjennom mellom den midtre og den nedre innsjøen ble fjernet; overgangen er nå en fast kjørebane som fotgjengere deler med trafikken.

Broen er avbildet i bakgrunnen av Andrea Mantegnas Jomfruens død (1460–1461), nå i Pradomuseet i Madrid, og også i Rubens' Selvportrett med venner i Mantova (1602–1606), som oppbevares i Köln. I 1922 ble buene fylt igjen og vindebroen som lot båter passere mellom innsjøene di Mezzo og Inferiore fjernet.