Parco Regionale dello Stirone e del Piacenziano, Regionalpark i provinsene Parma og Piacenza, Italia

Parco Regionale dello Stirone e del Piacenziano strekker seg mellom provinsene Piacenza og Parma langs Stirone-bekken og badlands i det tidligere geologiske reservatet Piacenziano. Det er delt i fire soner: fullstendig vern (ca. 219 ha, fossiler, adgang bare for vitenskapelige eller pedagogiske formål), generelt vern (ca. 481 ha), miljøvern (ca. 1081 ha, mindre intensivt jordbruk) og anlegg (ca. 149 ha, tilrettelagte områder og parkeringsplasser). Jakt er forbudt i alle fire.

Området ble beskyttet i 2011 og forvandlet jordbruksland til et reservert område for geologiske formasjoner og naturlige habitater. Denne endringen anerkjente landskapets vitenskapelige betydning.

De gamle handelsrutene Via Emilia og Via Francigena går gjennom området og forbinder historiske bosetninger, slott og sognekirker. Disse stiene preger fortsatt hvordan folk opplever landskapet i dag.

Parken er delt i fire soner: sone A (cirka 219 ha) er stengt for publikum og forbeholdt vitenskapelige og pedagogiske besøk, mens sone B (cirka 481 ha) og sone C (cirka 1081 ha) tillater mindre intensivt jordbruk. Tilrettelagte områder og parkeringsplasser ligger i sone D (cirka 149 ha), og jakt er forbudt i alle fire soner. De fossilførende blotningene ligger i sone A, så fossiler ser man heller i museets samlinger enn i elveleiet.

Erosjonen i Stirone, delvis naturlig men forsterket av grusutvinning fra elveleiet, har blottlagt marine sedimenter ved Po-sletten. Det er funnet rester av skilpadder, flere hvaler og skjell; miocenhvalen Plesiobalaenoptera quarantellii er blant gjenstandene på museet MuMAB i Millepioppi, som åpnet i september 2020.