Santa Maria a Lamula, Kirkebygning i Arcidosso, Italia

Santa Maria a Lamula er en romansk kirke med tre skip som ender i tre halvsirkelformede apsiser, bygget av lokale trakyttblokker og dekket av trebjelker. Den ble delvis gjenoppbygd mellom 1935 og 1943. En innskrift på den første søylen til høyre for inngangen minner om en restaurering i juni 1268.

Santa Maria a Lamula er først dokumentert i 853, da keiser Lothar II bekreftet at den tilhørte klosteret San Salvatore på Monte Amiata, som den var en avhengig celle under. Et dokument fra 14. september 892 nevner et marked ved kirken. Pave Gregor V anerkjente den som dåpskirke i 996. I 1264 brente sienesiske tropper som kjempet mot Aldobrandeschi kirken; en innskrift på den første søylen til høyre for inngangen nevner gjenoppbyggingen i juni 1268 under kong Karl I av Anjou.

Navnet Lamula kommer fra den middelalderske landsbyen Lamule, også kalt Lama, som betydde myr eller dam, siden stedet lå på vannsyk grunn. Av landsbyen finnes ingen synlige spor. En legende forteller at et muldyr knelte foran portalen for å hedre madonnastatuen, og merkene etter knærne er fortsatt synlige på steinen foran inngangen.

Pieven ligger ved foten av Montelaterone-høyden i kommunen Arcidosso, langs veien som stiger fra Ente-dalen mot landsbyen. Man kommer dit til fots gjennom de omkringliggende kastanjeskogene og leirjordene. Bygningen ble delvis gjenoppført mellom 1935 og 1943, så det romanske murverket i trakytt som sees i dag, blander originale deler med moderne arbeid.

En muldyr knelte foran kirkens portal for å hedre Madonnastatuen, og sporene etter knærne er fortsatt synlige på steinen foran inngangen. Landsbyen som en gang lå ved kirken, Lamule, har ikke etterlatt seg noen synlige spor.