Palike, Arkeologisk park og museum i Mineo, Italia.

Palike er et arkeologisk sted på en basaltrygg over Margidalen ved Rocchicella i Mineo kommune, omtrent 2 km vest for Palagonia. Utgravninger siden 1995 av Catanias kulturminnemyndighet har avdekket lag fra mesolittisk tid til Staufer-perioden; foran en grotte ved foten av høyden ligger restene av Palici-helligdommen, som på 400-tallet f.Kr. ble gjenoppbygd med portikoer og en bankettsal. Funnene vises i en utstilling.

Stedet begynte rundt 453 f.Kr. som en bosetning og religiøst senter i det østlige Sicilia. Det utviklet seg gjennom århundrer med bosetning før det til slutt ble forlatt og senere arkeologisk gjenoppdaget.

Palikoi var lokale guder som ble tatt opp i det greske pantheon; helligdommen deres lå i sletten nedenfor høyden, og Diodorus Siculus forteller at Ducetius grunnla byen på nytt ovenfor i 453 f.Kr. Navnet Palike er knyttet til disse gudene, og flere historikere utleder stedsnavnet Palagonia fra «Palica Nea», det nye Palica. Helligdommen ble gjenoppbygd på 400-tallet f.Kr. med søyleganger og en bankettsal, trolig på initiativ av Ducetius, som skal ha lagt setet for sin liga av sikelbyer dit.

Stedet ligger i Rocchicella, omtrent 1 km fra Palagonia men innenfor kommunen Mineo, på en basaltrygg over Margidalen. Regionen Sicilia kjøpte området og åpnet det for publikum, med et utstillingsareal for funnene fra utgravningene. Siden 1995 har utgravningskampanjer fra kulturvernmyndigheten i Catania fulgt hverandre.

Palikerne var ifølge gresk myte tvillingguder, født av Zevs og nymfen Thalia; helligdommen deres lå ved de mefittiske vannene i det lille Naftia-vannet, der prester utførte spådommer og gudsdommer. Vannet er ikke lenger synlig, og gassene brukes industrielt.