Parco Nord Milano, Regionalpark i Metropolitan City of Milan, Italia

Parco Nord Milano er en regionalpark på rundt 640 hektar fordelt på Milano, Bresso, Cusano Milanino, Cormano, Cinisello Balsamo, Novate Milanese og Sesto San Giovanni. Gjennom midten går en lang rett akse: en bred gressstripe med en slitt sti i midten, kantet av to rader høye løvtrær der greinene lukker seg til en tunnel. Skoger, lysninger, hekker og små vannspeil fyller resten, med Lago di Niguarda som får vann fra Villoresi-kanalen.

Parken oppsto på de forlatte industriområdene til Breda Aeronautica etter andre verdenskrig. Ideen ble unnfanget på slutten av 1960-tallet; i 1970 ble den klassifisert som «park av offentlig interesse» ved prefektvedtak, og i 1975 anerkjente Lombardia den som regionalpark. Den første skogplantingen startet i 1983 under Paolo Lassini ved Azienda Regionale delle Foreste.

Parkens navn viser til beliggenheten ved nordkanten av Milano, og skogene og gressflatene brukes til turer, sykling og skoleutflukter. Cascina Centro Parco, setet for parkforvaltningen, nås fra Bresso. Ved grensen mellom Sesto San Giovanni og Bresso ligger montagnetta, en liten høyde av rester fra stålverkene som senere ble sanert.

Parken er stort sett flat og har sykkel- og gangbroer over veiene, for eksempel broen over motorveien Torino-Trieste nær broen ved Via Segantini. Breddene ved Lago di Niguarda er stort sett naturlige og ikke tilgjengelige for publikum. Parken forvaltes fra Cascina Centro Parco, som nås fra Bresso.

Nyere overvåking har registrert at hasselmusbestander har returnert til parken, noe som viser vellykket restaurering av naturlige habitater i denne urbane settingen. Dette lille pattedyret hadde forsvunnet fra regionen i tiår og fungerer nå som en indikator på økosystemets helse.