Palazzo Corner Mocenigo, Renessansepalass i San Polo, Venezia, Italia

Palazzo Corner Mocenigo ligger i nordvesthjørnet av Campo San Polo: den høyre sidefasaden og baksiden vender mot plassen, hovedfasaden mot Rio San Polo. Det står på en uregelmessig tomt på omtrent 48 ganger 20,5 meter og når cirka 24 meter ved takfoten, og er dermed et av Venedigs største palasser. Bygningen har seks etasjer: tre hovednivåer (pé pian, første og andre soler), hver med en skjult mezzanin i de to fornemme etasjene, samt en attika under det brede taket. Vannfasaden virker svært høy for sin smale front; den mer dekorerte siden mot plassen har overlappende trippelfönster, rustisert murverk og hjørnesteiner.

Et 1300-tallshus på stedet brant i 1535; Giovanni Corner ga Michele Sanmicheli i oppdrag å bygge det opp igjen, arbeidet varte 1551–1564. Familien Corner beholdt palasset til Laura Corners giftermål med Alvise Mocenigo i 1796, derav dobbeltnavnet. Den italienske staten kjøpte det 7. desember 1953 for Guardia di Finanza.

Navnet Ca' Corner Mocenigo stammer fra 1796, da Laura Corner, den siste i grenen San Polo in Campo, giftet seg med Alvise Mocenigo og brakte palasset med seg som medgift. Laura nedstammet fra Giorgio Corner, bror til Caterina Cornaro, dronning av Kypros og Armenia 1474–1489. I seks århundrer var bygningen bolig for denne familiegrenen.

Palasset er ikke åpent for publikum; det huser Guardia di Finanzas regionale kommando. Hovedfasaden vender mot Rio San Polo, mens den høyre sidefasaden og baksiden vender mot Campo San Polo, så bygningen ses fra plassen eller fra vannet. Landinngangen ved plassen er den mer dekorerte siden, med trippelfönster og rustikk murverk.

Palasset bruker usedvanlig tynne teglstein i veggene, en romersk byggeteknikk som Sanmicheli valgte i stedet for de tykkere teglmetodene som var vanlige i Venezia på den tiden. Dette ingeniørvalget viser arkitektens vilje til å eksperimentere med uvanlige byggemetoder i et tradisjonelt miljø.