Palazzo Saluzzo Paesana, Barokkpalass i Torino, Italia

Palazzo Saluzzo Paesana dekker en hel bygård mellom via Garibaldi, via della Consolata, via Bligny og via del Carmine. Inngangsatriumet har doriske og korintiske søyler; innenfor ligger en stor gårdsplass med to trapper, én med to loggiaer i piano nobile. Vestfløyen huset tjenere og staller, østfløyen paraderommene.

Oppført mellom 1715 og 1722 etter tegning av Giovanni Giacomo Gerolamo Plantery for senator Baldassarre Saluzzo di Paesana, dekorert med Den høyeste orden av den helligste bebudelse. Palasset vender mot gamle Piazza Susina, dagens Via della Consolata, i sentrum av byutvidelsen Vittorio Amedeo II bestilte hos Filippo Juvarra fra 1715. På 1730-tallet dekorerte Bartolomeo og Domenico Guidobono og stukkatøren Pietro Somasso paradvåningen. Solgt i 1949 til familien Del Carretto della Val Bormida.

Palasset har navn etter Baldassarre Saluzzo di Paesana, greve av Paesana, Oncino, Ostana og Castellar, som bestilte det. På 1730-tallet dekorerte de savonesiske malerne Bartolomeo og Domenico Guidobono paradværelset sammen med stukkatøren Pietro Somasso fra Lugano. Den monumentale loggiaen og indre gårdsplass ble senere brukt som innspillingssted for Paolo Sorrentinos Il Divo, Daniele Lucchettis Confidenza og TV-serien La legge di Lidia Poët.

Palasset dekker en hel kvartal mellom via Garibaldi, via della Consolata, via Bligny og via del Carmine, et kort stykke fra Consolata-helligdommen. Inngangen går gjennom et atrium med doriske og korintiske søyler; den monumentale loggiaen og indre gårdsplass er delene besøkende oftest ser. Bygningen er under tilsyn av Soprintendenza alle Belle Arti.

I 1902 vakte palasset offentlig oppmerksomhet da myndighetene avdekket en straffesak som involverte savnede personer i kjellerområdene. Dette mørke kapittelet ble en uventet del av bygningens moderne historie.