Palazzo Rinuccini, Florence, Renessansepalass i Firenze, Italia

Palazzo Rinuccini dekker numrene 31 til 41 i Via Santo Spirito, der tre tidligere atskilte bygninger ble samlet bak én fasade i første halvdel av 1700-tallet. Den venstre delen har tre etasjer og åtte akser mot Via dei Serragli, med to tvillingportaler under falske balkonger og vinduer med steinrammer. Et skjold med Rinuccini-våpenet (et bånd av romber med en treflikig lambel) markerer vognporten ved nummer 8 rosso i Via Maffia.

Palasset oppsto ved at flere eldre hus i Via Santo Spirito ble slått sammen, noen av dem tilhørte Soderini og ble inndratt på 1500-tallet for familiens rolle i sammensvergelsene mot Medici. Rundt 1605 kjøpte Virginia Savelli, enke etter Vitelli, to hus og slo dem sammen; fasaden som ble reist mellom 1606 og 1610 tilskrives tradisjonelt Lodovico Cardi, kalt il Cigoli. Fra 1753 knyttet Giulio Mannaioni sammen hjørnehusene ved Via Maffia, ferdige i 1758. I 1848 ble eiendommen delt mellom døtrene til Pier Francesco Rinuccini, den siste mannlige arvingen; i 1919 ble den solgt til byen Firenze med vilkår om skoledrift.

Bygningen viser kunstverk fra ulike perioder laget av regionale og italienske mestere i rommene sine. Denne samlingen gjenspeiler smaken og forbindelsene til familien som bodde her i generasjoner.

Komplekset strekker seg langs Via Santo Spirito fra nummer 31 til 41, ved hjørnet av Via Maffia og Via dei Serragli i bydelen Oltrarno. Siden 2003 holder Liceo Niccolò Machiavelli til her, så inngang og gårdsrom er skolelokaler; besøkende bør se fasaden fra gaten i stedet for å regne med adgang til interiøret.

Palasset huset en av Firenzes fremste private kunstsamlinger; Federico Fantozzis guide fra 1842 vier den seksten sider. Bevart er fresker av Bernardino Poccetti, Giuseppe Zocchi (De fire årstider), Giuliano Trabellesi, Luigi Catani, Angiolo Sarri og Niccolò Connestabile (Niobes myte), samt Girolamo Ticciatis Arkitekturen-statue, laget i 1736 for trappen.