Palazzo Isimbardi, Renessansepalass i Milano, Italia

Palazzo Isimbardi er et renessansepalass i Milano der den sentrale gårdsplassen beholder den opprinnelige terrakotta- og steindekorasjonen. Hver side har en portiko med tre rundbuer på slanke grå steinsøyler med utskårne komposittkapiteler, kronet av omvendte konsoller. Mellom buene sitter steinmedaljonger med profiler av romerske keisere, og de øvre vinduene hviler på en sammenhengende vindusbenk.

Byggingen startet på slutten av 1400-tallet på oppdrag fra Bergonzio Botta, en høytstående embetsmann ved Ludovico il Moros hoff; senere gikk palasset til Pozzobonelli, markier av Arluno, som ga det navnet. Kardinal Giuseppe Pozzobonelli, erkebiskop av Milano 1743–1783, gjorde det til sin bolig og satte i gang nye restaureringer og dekorasjoner. Ferdinando Reggiori restaurerte det på 1920-tallet; bombingen i 1943 brant ut interiøret og ødela store deler av 1700-tallsfasaden.

Navnet kommer fra Pozzobonelli, markiene av Arluno, beslektet med Isimbardi; deres våpen med en ørn og Isimbardis med tre stjerner på skrå sitter i hjørnene av den store gården. Kardinal Giuseppe Pozzobonelli, erkebiskop av Milano 1743–1783, gjorde palasset til sin bolig og satte i gang en ny restaurerings- og dekoreringskampanje.

Palasset fungerer i dag som kontorlokaler og huser viktige kunstsamlinger som en del av Italias nasjonale kulturarvssystem. Tilgang til interiøret kan være begrenset på grunn av dagens bruk som administrasjonsbygg.

Gården har uvanlige omvendte konsoller som en gang bar rike dekorative utsmykninger og som bidrar til designens vertikale karakter. Disse arkitektoniske egenhetene går ofte ubemerket hen av tilfeldige besøkende.