Palazzo Patriarcale, Palass i San Marco, Venezia, Italia

Palazzo Patriarcale vender mot Piazzetta dei Leoncini ved Markusbasilikaen i sestieren San Marco. Den nyklassisistiske fasaden i fire etasjer er helt kledd i istrisk kalkstein: en rundbuet portal med par av rektangulære vinduer og våpenskjold over på begge sider, deretter et øvre register av fem felt skilt av halvsøyler, hvert med et lite mellometasjevindu og et større vindu med framspringende balkong. En frise av seks kapiteler avslutter hovedetasjen.

Bygningen ble det nye hovedkvarteret for patriarkatet i Venezia etter at basilikaen ble omgjort til katedral etter Republikken Venezias fall. Denne endringen gjorde palasset til et viktig administrativt senter for den katolske kirken i byen.

Diocesanmuseet åpnet her i 2007; mellom 2005 og 2007 viste palasset to utstillinger, «Il ciclo di Tintoretto e la quadreria del Palazzo Patriarcale» og «Officina Dürer». I bygningen oppbevares også det historiske arkivet til patriarkatet i Venezia.

Palasset vender mot Piazzetta dei Leoncini på nordsiden av Markusbasilikaen, og portalen i første etasje åpner seg mot den lille plassen. Diocesmuseet bruker en del av bygningen; man kommer dit fra samme side, ved siden av basilikaens apsis. Inngangen er fra plassen, ikke fra basilikaen.

Fra 1894 til 1903 bodde Giuseppe Melchiorre Sarto her før han ble pave Pius X og ledet den katolske kirken. Denne forbindelsen gjør palasset til et sted med uventet åndelig vekt i byens historie.