Diocesan Museum of Salerno, Museum i Salernos historiske sentrum, Italia

Salernos bispedømmemuseum holder til i den tidligere erkebiskopelige seminariepalasset nord for katedralen, hvis fasade og påbygde andre etasje går tilbake på erkebiskop Lupolis arbeider i 1832. Bygningen hadde tidligere huset den siste plassen for Salernos medisinske skole, nedlagt i 1811. Siden 1990 deler museet, biblioteket og bispedømmearkivet de restaurerte rommene og viser søritaliensk kunst fra middelalderen til 1700-tallet.

Seminariebygningen ble grunnlagt av erkebiskop Gaspare Cervantes etter Tridentinerkonsilet 15. juli 1563 nord for katedralen og ombygd i 1832 av erkebiskop Lupoli, som hevet en etasje og laget ny fasade. Museet ble opprettet i 1935 av monsignor Arturo Capone for å vise verk som var skjult i katedralens sakristi og skattkammerkapell, og flyttet i 1990 til det tidligere seminaret. Det åpnet permanent igjen i 2012.

Museet bærer navnet til Salernos skytshelgen San Matteo, og elfenbeinsserien omtales første gang ved en pastoralvisitas i 1575, da tavlene lå i skuffene i katedralens skattkammerkapell. På 1700-tallet ble noen gjenbrukt som paliotto til det nye alteret. Mellom 1800-tallet og siste krig ble flere av de mest verdifulle panelene rekvirert av samlere eller okkupasjonshærer; i dag er de fordelt mellom London, New York, Paris (Louvre) og Budapest.

Museet holder til i det tidligere erkebiskopelige seminaret nord for Salerno domkirke, sammen med bispedømmets bibliotek og arkiv. Bygningen ble restaurert etter jordskjelvet i 1980, og museet åpnet endelig igjen i 2012. Se etter elfenbenstavlene i første sal, omtalt i en pastoralvisitas fra 1575.

Elfenbeinsserien i første sal er første gang nevnt i et pastoralbesøk i 1575: noen tavler lå i skuffer i Skattkammerkapellet, andre dannet en cona. Mellom 1800-tallet og den siste krigen ble flere av de mest verdifulle panelene tatt av samlere eller okkupasjonshærer; i dag er de fordelt mellom London, New York, Paris (Louvre) og Budapest.