Palazzetto Eucherio Sanvitale, Renessansepalass i Parma, Italia

Palazzetto Eucherio Sanvitale er en liten palass fra slutten av 1400-tallet i Parco Ducale i Parma, med H-formet plan, fire hjørnetårn og to loggiaer med fem buer hver på toskanske søyler. Over inngangene er det risset inn to inskripsjoner: DII FACIENTES ADIUVANT og DII BONA LABORANTIBUS VENDUNT. Inne åpner en stor gjennomgangshall mot mindre rom, og to rom har paraplyhvelv med 16 ribber.

Humiliatbrødrene i San Michele in Bosco lot bygge kasinoet; etter å ha kommet til Scipione Dalla Rosa ble det kjøpt i 1526 av Gian Galeazzo Sanvitale, greve av Fontanellato, som i 1547 overførte det til sønnen Eucherio. Han, biskop av Viviers, solgte det 19. mars 1561 til hertug Ottavio Farnese for 2000 gullscudi. I 1840 lot hertuginne Maria Luigia føye til rom mellom de sørlige småtårnene og skapte dermed en ekte overetasje.

Navnet Casino degli Umiliati minner om humiliatene i San Michele in Bosco, som lot bygningen oppføre. I Sala del Pergolato ser malte trær i de fire hjørnene ut til å bære en pergola under åpen himmel; Sala del Velario etterligner et velarium med fargede bånd, kaméer og gjennomsiktige kuler. Kapellet i det sørøstlige tårnet, malt i olje på mur med scener fra jomfruens liv, tjente Ranuccio I Farnese til åndelig tilbaketrekning tidlig på 1600-tallet.

Palazzettoen ligger i Parco Ducale på nummer 27a, en kort spasertur fra parkens innganger; bygningen er i forfall, så besøkende ser fasaden og loggiaene snarere enn møblerte rom. Restaureringen i 1975 av Silvia Baroni og Camillo Tarozzi avdekket freskene, men fast åpningstid er ikke dokumentert.

Hvert rom i palasset viser forskjellige renessansehåndverksteknikker og designvalg, noe som viser variasjonen av kunstneriske tradisjoner fra den æraen. Disse variasjonene mellom rom forteller om forskjellige byggefaser og de ulike kunstneriske påvirkningene som formet bygningen.