Monte Sibilla, Fjelltopp i provinsen Ascoli Piceno, Italia

Monte Sibilla er en kalkstenstopp på 2 175 meter i Sibillini-fjellene, på grensen mellom kommunene Montemonaco og Montefortino i Monti Sibillini nasjonalpark. Toppen er omgitt av bratt rosa berg som danner en murlignende "krone", og på fjellet ligger Rifugio Sibilla. Nær toppen, på 2 173 meter, åpner Grotta della Sibilla seg.

Fjellet var stedet for en hedensk kult av Kybele, gudenes store mor, som spredte seg på Claudius' tid. Med kristendommen ble Kybele-kulten erstattet av Sibylle-kulten, som på 1300-tallet ble identifisert med Sibyllen i Cumae og senere med Appenninenes Sibylle. I mai 1420 besteg Antoine de la Sale toppen fra Montemonaco og beskrev Sibyllehulen i Le Paradis de la Reine Sibylle.

Navnet kommer fra Sibylla, som på 1300-tallet ble identifisert med Sibylla i Cumae og ifølge nyere forskning med den apenninske Sibylla, som mangler i Varros liste over elleve. Grotta nær toppen på 2 173 m var stedet for den hedenske kulten av Kybele, gudenes store mor, som spredte seg under Claudius; med kristendommen overtok Sibyllakulten. Legenden ble spredt gjennom Andrea da Barberinos Il Guerrin Meschino og bearbeidet av Richard Wagner i Tannhäuser.

Å nå toppen krever god kondisjon og trygghet på høyder, siden ruten fra Refugio Sibilla har bratte partier med metallkjeder festet i fjellet. Ruten er vanligvis snøfri og lettest tilgjengelig fra sen vår til tidlig høst.

Antoine de la Sale besteg Monte Sibilla fra Montemonaco i mai 1420 og tegnet en plan over Sibillagrotten, som nå oppbevares i Bibliothèque nationale i Paris. Han beskrev et romslig rom omgitt av benker hugget inn i fjellet, som han kalte "intalieux tout entour". Grotteåpningen ligger på 2 173 m, like under toppen på 2 175 m.