Monte Sillara, Fjelltopp i Emilia-Romagna og Toscana, Italia

Monte Sillara er en fjelltopp som reiser seg 1 861 meter mellom Emilia-Romagna og Toscana. På nordøstsiden ligger to alpine innsjøer, mens sørvestsiden faller gjennom steinete og utsatt terreng.

Toppen er det høyeste punktet i Appennino Parmense og har lenge tjent som en naturlig grense mellom provinsene Parma og Massa-Carrara. Beliggenheten som grensemerke har formet bosettingsmønstre og bruk av fjellet gjennom mange århundrer.

På toppen står et lite steinkapell med en madonnastatue, et merke for dem som kommer fra Parmasiden. Mot Lunigiana skimtes den middelalderske landsbyen Iera (Jera). Toppen er det høyeste punktet i Appennino Parmense og et referansepunkt for turgåere i området.

Den letteste oppstigningen starter på Parmasiden; Lunigiana-skråningen er bratt og passer for erfarne klatrere. Fra Monte Losanna (1 856 m) og Monte Bragalata (1 835 m) når man toppen via Passo di Compione (1 794 m), mens rutene fra Monte Paitino (1 815 m) og Monte Matto (1 837 m) går over store høydeforskjeller og stup.

Fra toppen sees ved utmerkede forhold Valais-Alpene (cirka 250–270 km), Bern-Alpene (cirka 285 km) og Berninagruppen (cirka 225 km) i nord og nordvest, og Korsikas fjell, som Monte Cinto, i sør-sørvest. De to bresjøene under toppen, Sillara Superiore og Sillara Inferiore, ligger på 1 732 og 1 731 m og er de høyeste i Parmas Apenniner.