Santissima Annunziata, Barokkloster i Paternò, Italia

Santissima Annunziata er en kirke og tidligere kloster i Paternò, omtrent 36 ganger 80 meter, sammensatt av fire byggefaser. Den eldste vestlige delen, med en belvedere-loggia i lavastein og kalkstein, stammer fra andre halvdel av 1600-tallet; den østlige blokken, tegnet av Stefano Ittar, forener sovesaler og kirke. Den barokke kirken har en stor pseudokuppel og en fasade med en madonnastatuett i en nisje over portalen.

Et benediktinerkloster for nonner fantes her fra 1350, grunnlagt med hus som Geltrude di Sanfilippo skjenket på åsen Santa Maria dell'Alto. Etter at et sovesalstak kollapset i 1644 flyttet nonnene til en ny bygning finansiert av Giuseppe Cardonettos testamente fra 1592; et pavelig breve av 18. mars 1662 forente klarisse- og benediktinergruppene. Kirken ble gjenoppbygd fra 1767 etter tegninger av Stefano Ittar, og fasaden ble fullført i 1908 av Cesare Impallomeni.

Kirken er Paternòs chiesa madre, en tittel den fikk 3. februar 1915 da kuriakontoret i Catania slo den sammen med Santa Maria dell'Alto til ett enkelt sogn. Det tidligere benediktinerklosteret, opphevet på 1800-tallet, huser i dag folkebiblioteket oppkalt etter geografen Giovanni Battista Nicolosi fra Paternò, åpnet 7. januar 1951 i sørfløyens første etasje.

Komplekset måler omtrent 36 ganger 80 meter og ble til i fire byggetrinn: den eldste vestfløyen med belvedere-loggiaen i lavastein og kalkstein, østbygningen fra 1700-tallet av Stefano Ittar, forbindelsesbygg fra 1800-tallet rundt en gårdsplass og inngrep på 1900-tallet. Kommunebiblioteket Giovanni Battista Nicolosi ligger i første etasje i sørfløyen og åpnet igjen i 2008 etter restaurering.

Klosterets bibliotek og arkiv ble delvis spredt etter at klosteret ble opphevet og bygningen gikk over til kommunen Paternò. Kirkefasaden forble ufullført i flere tiår: arbeidet etter Stefano Ittars tegning ble stanset av økonomiske grunner, og først i 1905 gjenopptok ingeniør Cesare Impallomeni det, uten de planlagte klokketårnene. Fasaden ble fullført i 1908.