Kleines Berlin, Underjordisk luftvernsbunker i Trieste, Italia

Kleines Berlin er et underjordisk luftvernsbunkersystem i Trieste med to atskilte seksjoner: sivile tunneler bygget av kommunen og militære gallerier konstruert av tyske styrker. Nettverket viser ulike byggemetoder, der hver seksjon tjente ulike formål og ble bygget med separate metoder.

Triestes kommunale tilfluktsromtunneler ble gravd ut før og under andre verdenskrig; etter den italienske våpenhvilen 8. september 1943 gjorde tyskerne byen til hovedstad i Adriatisches Küstenland og la til en egen sektor. Utgravingen ble utført av tre firmaer som arbeidet hver for seg for Organisation Todt, pålagt hemmelighold av Odilo Globočnik. 1. mai 1945 rykket jugoslaviske partisaner inn i byen, og domstolsbygningen som var forbundet med tunnelene, var en av de siste tyske stillingene som overga seg.

Navnet «Kleines Berlin» betyr «Lille Berlin» på tysk, men tysk grammatikk krever formen «Kleines Berlin». Anlegget ligger ved foten av Scorcola-høyden, med hovedinngangen i via Fabio Severo rett overfor nummer 11 i bydelen Barriera Nuova. Den italienske delen, bygget av Trieste kommune, hadde trebenker der festene i gulvet fortsatt er synlige, samt et sykerom og toaletter.

Bruk solide sko siden gulvflatene er ujevne og kan være glatte enkelte steder. Tilgang krever god bevegelighet og at man er komfortabel med trange korridorer og trapper.

I den tredje gallerien til venstre i den tyske seksjonen finnes spor etter en vindeltrapp i tre: den gikk ned fra en sjakt ovenfor, der Odilo Globočnik kom seg fra villaen sin til kontorene i domstolbygningen i Trieste uten å gå ut. De jugoslaviske partisanene som omringet domstolen i mai 1945 kjente trolig ikke til passasjens eksistens.