Valle Christi, Gotisk klosterruin i San Massimo, Rapallo, Italia

Klosteret Santa Maria in Valle Christi er et forfallent cistercienseranlegg i grenda San Massimo i Rapallo, oppført på listen over italienske nasjonalmonumenter. Den gotiske steinkirken og korsgangen, med spissbuer og små doble marmorsøyler, er delvis bevart; korsgangen var fortsatt intakt tretti år før 1858.

Altilia Malfanti, enke De Mari, og hennes søster Tibia eide grunnen og ba om et cisterciensernonnekloster der de selv ville trekke seg tilbake; et dokument av 3. april 1204 fra erkebiskop Ottone Ghilini bekreftet donasjonen. Klosteret ble bygget rundt 1206, lagt under Santa Maria dello Zerbino i Genova og hadde Carinzia Visconti, niese av pave Gregorius X, blant nonnene. Det ble opphevet ved pavelig edikt 9. august 1572, solgt i 1572 for 10 155 genovesiske lire og erklært som nasjonalmonument i 1903.

Navnet Valle Christi, Kristi dal, kommer fra stedet selv; cisterciensernonnene levde her i klausur i nesten tre hundre år, blant dem Carinzia Visconti, niese av pave Gregorius X. I kirken ble en relikvie av sankt Blasius æret, trolig gitt til nonnene av en genuesisk kaptein etter ekspedisjonen i 1380. Etter opphevelsen i 1572 ble relikvien og et maleri av Domenico Fiasella overført til basilikaen Santi Gervasio e Protasio i Rapallo.

Ruinene ligger i området Santa Maria del Campo og kan nås til fots langs stier i skråningen fra sentrale Rapallo. Siden stedet er helt utendørs, er et besøk mer behagelig i tørt vær og med passende fottøy for ujevnt underlag.

En lokal historie forteller om en nonne som forelsket seg i en gjetergutt og skal ha blitt murt inn levende i en av veggene sammen med sitt nyfødte barn. Denne fortellingen har gått i arv i området i generasjoner og gir ruinene en menneskelig historie som går utover deres religiøse fortid.