Lago Gerundo, tidligere innsjø i Lombardia, Italia

Lago Gerundo var en grunn, ustabil ansamling stillestående vann over elveleiene til Adda og Serio, mellom provinsene Bergamo, Milano, Lodi og Cremona. Bunnen besto mest av grus (gerali) som i gjennomsnitt bare var dekket av 45 cm torv, med den fruktbare odden Insula Fulcheria i midten. En skråning som markerer den dypeste gamle elvefuren er fortsatt synlig ved Addaens vestbredd, fra Cassano til Castiglione.

Organisert drenering av innsjøen begynte i romertiden for å utvide jordbrukslandet på de fruktbare slettene. Den fullstendige dreneringsprosessen tok mange århundrer og ble endelig fullført på 1200-tallet.

Navnet antas komme fra gera, lombardisk for grus, med henvisning til gerali-gruslagene i området; andre knytter det til gresk gyrus for elvekrokene. Ifølge legenden holdt dragen Tarantasio til i innsjøen, drepte menn og barn og forgiftet luften med pusten sin. Stanken kom fra hydrogensulfid og metan som steg opp fra den gjørmete bunnen. En tavle fra 1563 i Lodi minnet om at sankt Kristoffer tørrla innsjøen.

Ingenting av innsjøen er igjen: orienter deg etter skråningen som markerer den dypeste gamle innsjøbunnen, synlig nær Addas vestbredd mellom Cassano og Castiglione. Landet er jordbruksmark gjennomskåret av dreneringskanaler, blant dem Muzza, og nås via vanlige bygdeveier. Tormo-kildene nær Arzago d'Adda minner om de sumpige forholdene som en gang forsynte bassenget.

Navnet på innsjøen kommer trolig fra géra, det lokale ordet for grus: bunnen besto mest av gerali, gruslag dekket av i gjennomsnitt bare 45 cm torv. En skråning som markerer den gamle innsjøens dypeste bunn er fortsatt synlig nær vestbredden av Adda, fra Cassano til Castiglione.