Parco naturale delle Grotte di Oliero, Naturreservat og grottesystem i Valbrenta, Italia

Naturparken Grotte di Oliero er et naturreservat i Valbrenta-dalen i Nord-Italia, bygget rundt et underjordisk grottesystem skåret gjennom kalkstein av vann over svært lang tid. Grottene består av brede passasjer og kamre, med en underjordisk elv som renner gjennom dem som strømmer under de omkringliggende åsene.

Alberto Parolini, naturforsker og grunneier, oppdaget i 1822 grotten som bærer hans navn og åpnet den for publikum i 1832. Under Brenta-flommen i 1966 strømmet rundt 140 m³/s ut av kildene, mot et gjennomsnitt på 15 m³/s. Parolini satte også ut hulesalamandere fra grottene i Postumia; dykkere har senere funnet rundt førti av dem.

De fire åpningene kalles «còvoli» på lokal dialekt; to er tørre, blant dem covolo degli assassini, og to fører ut elva. Parolinigrotten er oppkalt etter naturforskeren Alberto Parolini, som oppdaget den i 1822 og åpnet den for publikum i 1832. Han satte ut grottolmer fra grottene i Postumia; dykkere har senere funnet rundt førti av dem.

Grottene besøkes på guidede båtturer, med sikkerhetsutstyr som tilbys på stedet. Det er en god idé å ta med et varmt lag, siden temperaturen inne holder seg kjølig hele året.

Kildens sifon er utforsket i omtrent 10 km og er dermed en av de lengste i Italia og trolig i Europa. I grotten finnes også en kalksteinsstalaktitt på rundt 14 meter. Under Brenta-flommen i 1966 ble kildenes vannføring anslått til cirka 140 m³/s.