Posillipo cableway, Taubane i Posillipo, Napoli, Italia.

Posillipo taubane gikk 1 629 m mellom Fuorigrotta og Posillipo, hvorav 945 m oppover med 104 m høydeforskjell. Den ble tegnet av Giulio De Luca og bygget av Ceretti e Tanfani, med to kabiner for 20 personer og tre stålpyloner som fortsatt står. Nedre stasjon var en firkantet armert betongbygning ved viale Kennedy, den øvre lå ved enden av via Manzoni.

Taubanen ble innviet 9. mai 1940 sammen med Mostra delle Terre d'Oltremare, men den offentlige driften varte bare til 10. juni 1940. De tyske troppene som okkuperte Napoli i 1943 ødela nesten hele anlegget. Gjenoppbyggingen startet i 1950, og den nye innvielsen fant sted 8. juni 1952; driften ble stanset 2. februar 1961. Den øvre stasjonen ble senere leid ut til restauranten «Gulliver», som gikk konkurs på 1990-tallet, mens den nedre ble et hagesenter.

De gjenværende pylonene kalles spøkefullt "cristi" av innbyggerne, fordi formen minner om et kristent kors. Nedre stasjon ved Viale Kennedy ble et hagesenter, og der inne er fortsatt en av de to kabinene synlig, sterkt forfalt. Den øvre stasjonen ble leid ut til restauranten "Gulliver" frem til konkursen på 1990-tallet.

Den nedre stasjonen ved viale Kennedy i Fuorigrotta ble et hagesenter; inne i den er en av de to kabinene fortsatt synlig, sterkt forfalt. Den øvre stasjonen ved enden av via Manzoni ble leid ut til restauranten «Gulliver» før den gikk konkurs på 1990-tallet. De tre støttepilarene står fortsatt og er synlige fra gaten.

De tre gigantiske pylonene som bar taubanen står fortsatt, og kalles spøkefullt "cristi" av befolkningen fordi formen minner om et kristent kors. En av de to kabinene, sterkt forfalt, er fortsatt synlig inne i den nedre stasjonen ved Viale Kennedy i Fuorigrotta.