Forte San Giuliano, Militært fort i Albaro-distriktet, Genova, Italia

Forte San Giuliano er en festning som ble påbegynt i 1826 og fullført i 1836 på Genovas kyst mellom Punta Vagno og San Giuliano-neset. Den har to kaserner: den fireetasjes nordkasernen mot dagens via Gobetti beholder vindebroen ved inngangen med tilhørende mekanismer, mens den treetasjes sørkasernen står mot kontraskarpmuren på sjøsiden. En vollgrav og en sikksakkformet kontraskarpmur omgir anlegget, og en kontraskarpgalleri med skyteskår forbinder kasernene under jorden.

Byggingen av Forte San Giuliano startet i 1826 på en tomt ved Villa Sopranis, som ble innlemmet i området, og ble fullført i 1836; det lukket den østlige forsvarslinjen med fort­ene S. Martino, S. Tecla, Richelieu, Quezzi og Ratti. I 1849 okkuperte opprørere fortet før savoiiske styrker gjenerobret det. I 1889 kom et kystbatteri med seks haubitsere av typen 28 GRC, og fra 1943 brukte Wehrmacht og RSI-hæren fortet som fengsel for antifascister og partisaner.

Fortet har navn etter det nærliggende klosteret San Giuliano, ikke etter en skytshelgen. Den nedre gangen, scarpa-tunnelen, forbandt de to kasernene og åpnet seg mot hvelvede rom som ble brukt som kruttmagasin og ammunisjonslager. Den sikksakkformede kontraskarpmuren og graven på tre sider kan fortsatt følges rundt anlegget.

Siden 13. mai 1995 har fortet vært sete for Carabinieris provinskommando i Genova, så anlegget kan sjelden besøkes og bare ved bestemte anledninger. Fra Corso Italia sees fortsatt stumpene av motmurgalleriet som ble kuttet da veien ble anlagt i 1913, og to Tobruk-stillinger stikker frem fra skråningen ved adkomstveien.

To Tobruk-stillinger fra andre verdenskrig stikker fortsatt ut av skråningen over Corso Italia, nær adkomstveien til festningen. Etter 8. september 1943 brukte Wehrmacht og RSI-hæren festningen som fengsel for antifascister og partisaner; 3. mars 1944 ble Giacomo Buranello, leder for Genovas GAP, skutt der ved daggry etter 24 timers tortur.