Pietrasanta Cathedral, Katedral i Pietrasanta, Italia

Pietrasanta-katedralen, viet San Martino, har en hvit marmorfasade med tre portaler kronet av lunetter med scener fra lidelsen og oppstandelsen, og et rosenvindu fra 1300-tallet som tilskrives Riccomanno Riccomanni. Interiøret i latinsk kors har tre skip, tverrskip og en kuppel gjenoppført på sirkulær plan i 1820. Det omtrent 36 meter høye tårnet i tegl ble fullført rundt 1520 og tilskrives Donato Benti.

Kirken er dokumentert fra 1223 og ble utvidet i 1330. I 1387 ga pave Urban VI den et kannikkapittel og et dåpskapell og opphøyet den til kollegiatkirke. Storhertuginne Christina av Lothringen bestilte i 1627 en ombygging av florentinske kunstnere, og den åttekantede kuppelen fra 1453 ble gjenoppført på sirkulær plan i 1820.

Kirken er viet til Sankt Martin, som sammen med Madonna del Sole er Pietrasantas skytshelgen. Panelet med Madonna del Sole fra 1424 i høyre tverrskip vises bare ved spesielle høytider. Klokketårnets fire klokker, støpt i 1887 av Fonderia Lorenzo Lera, har navn og innvielser: den største til Madonna del Sole, deretter San Martino, San Costanzo og Ave Maria.

Kirken ligger ved Pietrasantas sentrale torg, overfor Marzocco-søylen og storhertug Leopolds statue, og nås til fots fra gatene rundt. Baptisteriet, opprinnelig et oratorium fra 1600-tallet viet til sankt Hyasint, er et eget rom med to døpefonter fra 1385 og 1612. Det ærede Madonna del Sole-maleriet fra 1424 vises bare ved bestemte høytider og kan derfor mangle ved et vanlig besøk.

Klokketårnet, fullført rundt 1520 og tilskrevet Donato Benti, skulle kles i marmor, men står igjen i synlig tegl. Noen kilder tilskriver Michelangelo en del av spiraltrappen. De fire klokkene ble støpt i 1887 av Fonderia Lorenzo Lera i Lammari, hver med eget navn og egen dedikasjon.