Duomo di Casertavecchia, Romansk katedral i Casertavecchia, Italia

Kirken San Michele Arcangelo står på toppen av Casertavecchia og er murt av grå kampansk tuffstein med synlig mur. Vestfasaden har en trekantet gavl med tre små bueåpninger over et rundbuevindu og en inntrukket portal; tre portaler av hvit marmor fra Luni gjennomtrenger fasaden. Til høyre reiser et høyt firkantet klokketårn seg, med tvillingbuer på hvert plan og små hjørnetårn.

Biskop Rainulfo startet biskopskirken i 1113, slik en innskrift på fasadens høyre sideportal viser; en bulle samme år nevner allerede San Michele som bispesete. Arbeidet fortsatte under etterfølgeren Nicola, og i 1153 vigslet biskop Giovanni kirken; midtportalens overstykke nevner arkitekten Erugo. En andre byggefase på 1200-tallet tilførte tverrskip, kuppel og klokketårn.

Kirken kalles fortsatt «il Duomo» selv om den mistet katedralstatusen i 1841, da Gregorius XVI flyttet bispedømmet til det nye Caserta på sletten. Navnet San Michele Arcangelo kommer fra erkeengelen, og landsbyen rundt het i middelalderen rett og slett «Caserta». De 18 søylene inne er spolier, mest av cipollino-marmor, og kapitelene er alle ulike.

Kirken ligger øverst i åsbygda, rundt 10 km fra Caserta, og nås til fots gjennom smugene i Casertavecchia; fasaden vender mot vest. Den er sognekirke, ikke katedral siden 1841. Restaureringen i 1926 under Gino Chierici førte interiøret tilbake til romansk utseende: synlig tuffstein og gjenbrukte søyler i stedet for barokkstukk.

De atten søylene i skipet er gjenbruk, nesten alle av cipollino-marmor, og kapitelene er alle ulike: de fleste korintiske, tre middelalderske. De antas å komme fra et nærliggende Jupiter Tifatino-tempel, derfor er ingen like.