Convento di Montesanto, Kloster i Todi, Italia

Convento di Montesanto er et fransiskanerkloster på en vestlig ås utenfor Todi's bymurer, med en kirke og klostergård fra middelalderen. Stedet viser typisk religiøs arkitektur med en kirke innviet i 1633 og historiske bygninger arrangert rundt den indre gårdsplassen.

24. oktober 1235 ga biskopen av Todi, Bonifatius, etter anmodning fra pave Gregor IX den salige Ruggero da Todi tillatelse til å reise et kloster for klarisser på høyden som da het Monte Mascarano; jorden ble gitt av Buono, abbed i San Fortunato. I 1248 bodde det 42 nonner og 6 konverser der. Våren 1367 fordrev kardinal Gil Albornoz nonnene og gjorde høyden om til en festning; i 1433 ble beinene etter Jacopone da Todi flyttet til San Fortunato.

Åsen het Monte Mascarano, «åndenes berg», før den ble Montesanto. Fransiskanermunken og dikteren Jacopone da Todi er knyttet til fellesskapet: et dokument fra 6. februar 1277 nevner broder Iacopo, konvers i Montesanto kloster, som vitne i nonnenes sak. Bartolomeo da Pisa og Mariano da Firenze skrev at han ble gravlagt her; beinene hans ble flyttet til San Fortunato i 1433.

Åsen Montesanto reiser seg vest for Todi, utenfor bymurene; klosteret ligger på toppen. Stedet ble gradvis forlatt da den andre roccaen i Todi fikk større strategisk betydning, så man kommer dit til fots eller via veien som klatrer opp åsen.

På 1830-tallet ble den såkalte Mars fra Todi oppdaget på dette stedet, en antikk statue fra etruskisk tid. Funnet avslører at grunnen en gang var et eldgammelt gravsted med religiøse strukturer, lenge før klosteret ble bygget der.