Convento di Montecasale, Middelaldersk kloster i Sansepolcro, Italia

Convento di Montecasale er et middelaldersk kloster ved foten av de toskanske Apenninene med steinvegger, trebjelker og en sentral gårdsplass omgitt av overdekkede gangveier. Bygningene kombinerer funksjonelle rom som kjøkken, sovesaler og bibliotek med et kapell som utgjør anleggets åndelige sentrum.

Eremitasjen går tilbake til 1192, da kamaldulenserne bygde den med sykehus og herberge for pilegrimer på veien over Alpe della Luna mot Marche. Den ble gitt til Frans av Assisi i 1213; fransiskanerne ble til 1268 og ble da erstattet av augustinereremitter. I 1537 overga pave Paul III den med bullen Exponi vobis til kapusinerne, som fortsatt bor der; frem til 1784 hørte den til kapusinernes umbriske provins, deretter til den toskanske.

Kapusinermunker har bodd her siden 1537, da pave Paul III overrakte eremittstedet til dem gjennom bullen Exponi vobis; frem til 1784 tilhørte klosteret den umbriske kapusinerprovinsen, deretter den toskanske. I kirken vokste det mellom 1200- og 1300-tallet frem en mariakult rundt en treskulptur av Madonna med barnet. 28. desember 1922 ble klosteret besøkt av monsignore Angelo Giuseppe Roncalli, den senere pave Johannes XXIII.

Stedet kan nås fra Sansepolcro med lokal transport og besøkes best i varmere måneder. Området utforskes hovedsakelig til fots, så komfortable sko og tid til en rolig spasertur anbefales.

Klosterets eldste del er korsgangen, omgitt av tykke steinpilarer med arkitraver som de små klosterbygningene er samlet rundt. Anlegget bevarer planløsningen til de eldste fransiskanerkonventene og ble bygget av lokale materialer i en bevisst enkel stil. 28. desember 1922 ble det besøkt av monsignore Angelo Giuseppe Roncalli, den senere pave Johannes XXIII.