San Severino abate, Romersk kirke i San Severo, Italia.

San Severino abate er San Severos eldste sakrale bygning og omtales allerede i 1059. Planen er et latinsk kors: skipet ble forlenget og et tverrskip tilføyd etter 1295, og den venstre armen er uregelmessig fordi tilstøtende privat grunn ikke kunne tas i bruk. Det middelalderske steintårnet fra 1100-tallet danner indre vegg i tverrskipets høyre arm, og den sekundære steinfasaden gjenbruker portalen fra Fredrik II sitt palatium Bellumvidere, tilskrevet Bartolomeo da Foggia, med et seksarmet rosevindu.

Kirken er først dokumentert i 1059 og gjennomgikk store transformasjoner, inkludert en gjeninnvielse i 1224 og gjenoppbygging etter jordskjelvet i 1627. Disse fasene formet den nåværende strukturen og viser hvordan bygningen besto gjennom flere århundrer.

Navnet San Severo kommer fra sankt Severinus, hvis kult spredte seg langs Via Sacra Langobardorum og trakk pilegrimer mot Monte Sant'Angelo. Inne er 1700-tallstretaket av Romolo Baratta fra Avellino malt med Sankt Severinus' underverk, der en skisse av Francesco Solimena er bevart. Kirken er også byens borgerlige tempel, og en minneplate markerer gjenåpningen 27. april 2008.

Kirken ble stengt på grunn av fare i januar 1960 og gjenåpnet for gudstjeneste 27. april 2008, noe en minneplate markerer. Da gjenstod fortsatt mye av 1700-tallets malte veggdekor å gjenopprette. Tilgangen avhenger av gudstjenestene.

Bygningen har en bevisst skråstilt apsis designet for å representere et tilbakelent hode innen den latinske korsstrukturen. Dette uvanlige arkitektoniske valget overses ofte av besøkende og gir interiøret en subtil, overraskende kvalitet.