San Salvatore, Tidligere kirke i Genova, Italia

San Salvatore er en tidligere kirke ved Piazza Sarzano i Genovas bydel Molo. Den barokke fasaden har en lys okergul midtparti med mørkerøde felt mellom lyse pilastre, et stort buet vindu og en utskåret portal med grå dobbeltdør. Interiøret er en enkelt sal med fire kapeller på hver side, nå brukt som universitetsaula.

Kirken ble grunnlagt i januar 1141, da konsulene Guglielmo Malocello og Oberto Della Torre ga presten Ansaldo grunn ved campo Sarzano; den var romansk med tre skip. I 1653 ble den gjenoppbygd i barokkstil med midler fra brødrene Andrea og Bartolomeo Costa, og de tre skipene ble slått sammen til én stor sal. Et flyangrep satte fyr på den i 1942 og lot den ligge i ruiner i tiår; universitetet kjøpte den, og Luciano Grossi Bianchi ledet restaureringen som ble fullført i 1992.

Sognet skiftet navn til «San Salvatore e Santa Croce» i 1809, da det innlemmet det nedlagte sognet Santa Croce og dets eiendommer. Niccolò Paganini og maleren Gioacchino Assereto ble døpt her. Etter avvielsen fortsetter sogneaktiviteten i det tilstøtende oratoriet Sant'Antonio Abate.

San Salvatore ligger ved Piazza Sarzano i bydelen Molo, inntil det tidligere klosterkomplekset Sant'Agostino. Universitetets arkitekturfakultet, som bruker bygningen som aula, ligger noen skritt unna i det tidligere klosteret San Silvestro. Menigheten den en gang betjente, fortsetter i det tilstøtende oratoriet Sant'Antonio Abate.

Restaureringen i 1992 avdekket rester av steinkledningen til den opprinnelige romanske kirken, skjult siden den barokke ombyggingen i 1653. Den malte fasadedekorasjonen, fornyet da, erstatter fresker av Giuseppe Paganelli laget til innvielsen i 1773 og tapt i brannen i 1942.