Chiesa di San Rocco, Kirkebygning i Miasino, Italia

Chiesa di San Rocco er sognekirken i Miasino, 45 meter lang og omkring 27 meter bred ved korsmidten, blant de største kirkene i Novara-området. Den klassisistiske fasaden forble ufullført i århundrer og ble fullført først i 1933 av arkitekten Carlo Nigra. Inne finnes kapeller fra 1600-tallet, stukk og forgylling samt et barokkalter i flerfarget marmor og siselert bronse.

Den romanske kirken på stedet ble gjenoppbygd fra 1627 etter tegninger av den milanesiske arkitekten Francesco Maria Richini og innviet 12. juli 1648 av Novara-biskopen Antonio Tornielli. Arbeidet startet like før pesten i 1630, da det nærliggende oratoriet San Carlo ble brukt som lazarett. Den klassisistiske fasaden forble ufullstendig i århundrer og ble først fullført i 1933 av Carlo Nigra.

Kirken er viet til den hellige Rochus fra Montpellier, som ble påkalt mot pestepidemiene som gjentatte ganger rammet området. I oratoriet San Carlo like utenfor landsbyen ble det opprettet et lazarett under epidemien i 1630; oratoriet er avbildet på ett av de store lerretene i kirken. Kapellene ble innredet av fremtredende familier i Miasino, som Martelli.

Kirken ligger i Miasino i provinsen og bispedømmet Novara og er en av de største kirkene i Novarese: 45 meter lang og rundt 27 meter bred ved korsmidten. Fasaden var ufullført i århundrer og ble fullført først i 1933 av arkitekten Carlo Nigra. Siden oktober 1997 har premonstratensernes regulære kanniker tatt seg av bygningen, og restaurering av malerier og bygningsdeler pågår.

Kirkens fasade forble ufullstendig i århundrer og ble fullført først i 1933 av Carlo Nigra, en arkitekt som slo seg ned i Miasino. Inne viser det store lerretet av Stefano Maria Legnani, kalt il Legnanino, underet ved bryllupet i Kana.