Saint Eusebius of Vercelli Church, Kirkebygning i Cinisello Balsamo, Italia.

Den lille kirken Sant'Eusebio ligger utenfor bebyggelsen, langs veien mot Nova Milanese. Den har én rektangulær sal med apsis, orientert mot øst, og ble bygget med fattige materialer som fantes på stedet. Den neoklassiske portiken på fasaden og det lille klokketårnet med ur og to klokker stammer fra restaureringen i 1879. Inne er apsisens sokkel dekorert med en fisk, en hane, en slange og plantemotiver.

Kirken er det eldste gudshuset i Cinisello og Balsamo, allerede nevnt i 1298 i Goffredo da Busseros Liber notitiae sanctorum Mediolani; Luciano Caramel daterer grunnleggelsen til slutten av 900-tallet eller begynnelsen av 1000-tallet. Visitasene til Leonetto Clivone i 1567 og Carlo Borromeo i 1579 fant den stengt og forfallen. Federico Borromeo lot den restaurere i 1612, og i 1670 ble sakristiet tilføyd.

Kirken er oppkalt etter Sankt Eusebius av Vercelli og følger den ambrosianske ritus, med røtter i Milans religiøse tradisjon. Denne liturgiske arven former gudstjenestene og gjør den til et sted hvor de troende opplever en særegen form for katolsk tilbedelse.

Kirken ligger utenfor den bebygde kjernen, langs veien mot Nova Milanese, isolert på sju meter grunn avgrenset av en steinsokkel, en ordning fra restaureringen i 1879. Den eneste rektangulære salen med apsis nås gjennom det neoklassiske pronaos som da ble føyd til fasaden. Legg merke til det lille klokketårnet med ur og to klokker og innskriften ved foten som minner om arbeidene.

En utbredt lokal legende hevder at dronning Theodelinda drømte her, ble kristen og lot oppføre Monza-domen, og at en hemmelig gang en gang bandt de to kirkene sammen. Historien er grunnløs: bygningen ble reist av fattige, gjenbrukte materialer.