Chiesa e convento di San Francesco, Kirke- og klosterbygg i Potenza, Italia

Chiesa e convento di San Francesco er en romansk-gotisk kirke med tilhørende kloster nær piazza Mario Pagano i Potenza. Den høye gotiske fasaden har et stort rundt vindu, og 1500-tallsportalen bærer monogrammet til den hellige Bernardinus av Siena. Kirken står på restene av et tidlig romansk oratorium; steiner med vifteformede palmebladmotiver, funnet omkring tre meter under fasadenes høyre hjørne, er nå murt inn i den venstre ytterveggen.

Klosteret ble grunnlagt i 1265 og kirken i 1274, ifølge to innskrifter på hovedportalen. Et notarialdokument fra 1279 tilskriver innvielsen til Frans av Assisi: to arbeidere som ble begravd levende i 1266 under grunnarbeidet skal ha blitt reddet ved hans mirakel. Brødrenes første herberge (1230–50) var en midlertidig stasjon langs forkynnelsesrutene, og anlegget ble utvidet fra midten av 1200-tallet med dokumenterte gaver.

Kirken er viet til Sankt Frans fordi to arbeidere som i 1266 ble begravd levende under grunnarbeidet, ifølge et notarialdokument fra mars 1279 ble reddet ved et under tilskrevet helgenen; innvielsen fulgte i 1274. Mellom 1500- og 1700-tallet trakk klosteret unge menn fra hele Basilicata til klosterliv, støttet av biskop Bonaventura Clavers bibliotek.

Kirken ligger nær Piazza Mario Pagano, byens hovedtorg, med fasaden delvis skjult av prefekturets regjeringsbygg. Fløyen av det tidligere klosteret inntil kirken ble gjort om til domstol og brant i 1912; ved gjenoppbyggingen ble smugveien Vicolo Ascanio Branca åpnet, og den skiller den nå fra kirken. Klosterkomplekset består i dag av rundt førti rom, fortsatt bebodd av konventualfranciskanere.

Kirken ble viet til Frans av Assisi i 1274 på grunn av en hendelse i 1266: to arbeidere som ble begravd levende under grunnarbeidet skal ha blitt reddet ved et under tilskrevet helgenen. Et notarialdokument fra mars 1279 gjengir vitneutsagn om hendelsen.