San Giovanni, Gotisk kirke i Saluzzo, Italia

San Giovanni er en gotisk kirke i Saluzzo med en enkel fasade fra 1376 og et firkantet klokketårn med fem etasjer med biforaer og en åttekantet spire med fire pinnakler. Inne når man tre skip med krysshvelv ved å gå ned en steintrapp fra portalen til midtskipet. Sidekapellene inkluderer Cavassa-kapellet med en portal i hvit marmor av Matteo Sanmicheli og fresker fra 1500-tallet.

San Giovanni ble reist i 1281 som erstatning for et kapell viet Santa Maria fra 1230 og var Saluzzos hovedkirke til 1501. Dominikanerne holdt gudstjenester der fra 1320 til 1802, da napoleonske myndigheter opphevet klosteret; i 1820 gikk kirken tilbake til biskopen, som overlot den til Marias tjenere. Ombyggingen i 1376 ga fasaden og klokketårnet sitt nåværende utseende og flyttet apsiden fra nord til vest.

Apsiden rommer gravkapellet til markiene av Saluzzo, et av hovedverkene i piemontesisk flammende gotikk. Den eneste graven er marki Ludovico IIs, utført rundt 1508 av Benedetto Briosco i hvit marmor fra Paesana etter tegning av Antoine Morel. Nisjen overfor var ment for hans kone Margherita di Foix-Candale, men hun ble gravlagt i Frankrike.

Interiøret nås ved å gå ned den steintrappen som skiller portalen fra midtskipet, en ordning fra ombyggingen i 1376. Fra venstre sideskip åpner den gotiske klostergården seg; i det tilstøtende refektoriet finnes et kassettak og et stort korsfestelsesfresk fra tidlig 1500-tall.

Det store freskomaleriet av sankt Kristoffer på hovedfasaden er ikke middelaldersk: det ble malt i 1929 av Ovidio Fonti, en kjent historisk forfalskning. Apsiden ble planlagt av Thomas III som minnested for den hellige grav, med et skap kalt «spina» for en hellig torn som han skal ha fått av kong Karl VI av Frankrike; den ble utført av sønnen Ludvig I.