Santa Marta, Barokk kirkebygning i Pisa, Italia.

Santa Marta er en kirke i Pisa med okergul pusset fasade, to kraftige pilastre med kapiteler som bærer en trekantet fronton og et rektangulært vindu over portalen, hvis marmorprofiler er av Giuseppe Vaccà. Interiøret er en enkelt sal med tønnehvelv, opplyst av sidevinduer, med stuckgirlandere og kjerubhoder av Angelo Somazzi og fire stuckpaneler med fortellinger fra Det nye testamentet over utskårne trekonfesjonaler.

Kirken og det nå forsvunne klosteret ble grunnlagt rundt 1342 av dominikaneren Domenico Cavalca for botssøstrene, som flyttet hit fra området ved Ponte della Spina. I 1550 kjøpte Cosimo de' Medici nonnenes hage, der Pisas Giardino dei Semplici holdt til til 1595. Klosteret ble opphevet i 1785, og i 1795 ga erkebiskop Angiolo Franceschi Santa Marta tittelen priorat.

Navnet Santa Marta kommer fra klosteret dominikaneren Domenico Cavalca grunnla her for botssøstrene. Det broderte baldakinet nonnene laget til Corpus Domini-prosesjonene på 1800-tallet, er tapt og stedet ukjent. Madonna delle Grazie-kapellet ble gjenåpnet 14. januar 2012 etter restaurering som avdekket de opprinnelige freskene.

Bygningen ligger i San Francesco-distriktet langs sin navnegate og kan nås fra Via Garibaldi eller Fortezza-broen. Tilgang er mulig fra flere retninger, noe som hjelper med navigering i området.

Et korsfestelsesmaleri med scener fra lidelsen av den pisanske skolen fra 1200-tallet er bevart her og viser byens lange kunstneriske tilknytning. Dette verket knytter interiøret til Pisas tidligere religiøse kunsttradisjon.