Chiesa di Santa Maria in Cellis, Kirkebygg i Carsoli, Italia

Chiesa di Santa Maria in Cellis er en renessansebygning med en horisontal fasade delt av en gesims. Den nedre delen har en portal og to vinduer, mens den øvre delen viser et vindu i renessansestil.

Kirken stammer trolig fra 900-tallet og ble bygget av kamaldulensermunkene under San Romualdo. Rundt år 1000 lot grev Rainaldo av marserne restaurere den og tilføyde et kloster. Mellom 1048 og 1057 var den katedral i det nye bispedømmet Carsoli, opprettet av pave Benedikt IX under press fra marsernes grever, som presset gjennom Azzo, kalt Attone, som biskop ved siden av Pandolfo; romersk synode i 1057 avsluttet splittelsen. I 1059 skjenket grev Siginolfo Berardi klosteret til Montecassino.

Navnet «in Cellis» viser til munkecellene til kamaldulenserkommuniteten under den hellige Romuald, som bygde kirken på 900-tallet av hengivenhet til jomfru Maria. En nisje i klokketårnet rommer en kongefigur som lokal tradisjon identifiserer med Karl I av Anjou. Tredørene fra 1132 med scener fra Det nye testamentet oppbevares nå i Museo d'Arte Sacra della Marsica i Celano.

Kirken ligger ved kirkegården i Carsoli i provinsen L'Aquila og nås fra byen via veien til gravplassen. Tredørene fra 1132 med scener fra Det nye testamentet er ikke lenger på plass, men oppbevares ved Museo d'Arte Sacra della Marsica i Celano.

Klokketårnet skiller seg ut ved å inkorporere store utskårne blokker fra romerske gravmonumenter. Denne praksisen avslører hvordan samfunn gjenbrukte materialer fra tidligere strukturer når de bygde nye bygninger.