Castello ducale, Middelalderslott fra Hohenstaufen i Bisaccia, Italia

Castello ducale er en borg i Bisaccia bygget av store elvesteiner, tilhugde kalksteinsblokker og hard mørtel. Den har et firkantet tårn som er 12 meter høyt og 8 meter bredt, en sistern med filter og leirrør, ruinene av en liten kirke med apsis og 42 rom. Over porten henger våpenet til Pignatelli d'Egmont.

Langobardene bygde en første borg her i andre halvdel av 700-tallet; et kraftig jordskjelv ødela den i 1198. Fredrik II lot borgen gjenoppbygge nesten helt og brukte kjellerne som fengsel; det firkantede tårnet, typisk for Hohenstaufen, stammer fra hans tid. I 1246 fratok han Riccardo I di Bisaccia lenet og lot ham henrette sammen med sønnen etter Capaccio-sammensvergelsen. Fredrik II besøkte Bisaccia i 1250 og utstedte 28. juni et mandat «in campis prope Bisacciam».

Navnet Bisaccia kommer fra castrum Byzacium eller Byzantii, som festningen ble kalt da den var en bysantinsk utpost. Familien Pignatelli d'Egmont, som eide slottet fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet, satte våpenskjoldet sitt over porten. Jordbruksavtalen pastinato, som ble praktisert her, ga grenda Pastina navnet sitt.

Slottet ligger ved katedralen i sentrum av Bisaccia, i provinsen Avellino. Sørfløyen huset lensherrens bolig, og over porten sitter våpenet til Pignatelli d'Egmont. Anlegget er en ruin med ujevnt underlag, så solide sko er lurt.

Slottets kjellere, som Fredrik II brukte som fengsel, er blant de eldste bevarte delene. Det firkantede tårnet ble reist slik at toppen var synlig fra nettverket av nærliggende Hohenstaufen-borger, helt til Basilicata. Våpenet til Pignatelli d'Egmont over porten minner om familien som holdt slottet fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet.