Chiesa di Sant'Anna dei Pompetti, Kirkebygning i Teramo, Italia

Chiesa di Sant'Anna dei Pompetti er en liten steinkirke som ligger inntil bastionen ved Torre Bruciata. Fasaden av uregelmessig murverk i beige, grå og brune steiner har en høy panelt tredør i lys steinramme, et lite rektangulært vindu og et svakt skrått saltak. I øvre venstre hjørne reiser det seg et teglsteinsklokketårn med bueåpninger og en mørk klokke, med to høyttalere ved foten.

Bygningen er det som gjenstår av den gamle katedralen Santa Maria Aprutiensis, først omtalt som ecclesia aprutina i et brev fra pave Gregor I i 598. Den ble skadet av brann i 1156 under den normanniske plyndringen ledet av Robert II av Bassavilla, og tok i 1175 tittelen San Getulio etter at sankt Berardos levninger ble flyttet til Teramos katedral. Francesco Savinis utgravninger fra 1896 identifiserte bygningen med den tidlige katedralen; i 1902 ble den et nasjonalt monument.

Navnet Pompetti kommer fra familien som kjøpte kirken i 1804 og brukte den som privat oratorium; familien fører fortsatt navnet Anna videre til minne om helgenen. Kirken ble lenge kalt San Getulio, en tittel som ble tatt i 1175 da sankt Berardos levninger ble flyttet til Teramo domkirke.

Kirken ligger på Piazza Sant'Anna, lent mot Torre Bruciatas bastion og ved siden av kirken Santa Caterina. Den tilhører sognet Sant'Antonio, ikke direkte et bispedømme. Fasaden har en høy tredør og et lite vindu; interiøret er lite og ofte stengt utenom gudstjenestene.

Under kirkens gulv, synlig gjennom glasspaneler, ligger en mosaikk fra den romerske republikanske perioden som skaper en direkte fysisk kobling mellom antikke og middelalderske byggefaser. Dette skjulte laget forteller historien om to sivilisasjoner på samme sted.