Sant'Andrea de Biberatica, Kirkebygning i Roma, Italia

Sant'Andrea de Biberatica var en kirke som sto ved foten av Quirinalhøyden i Trevi-distriktet og fungerte som nonnekloster. Bygningen hadde en betydelig plass i det middelalderske bybildet før den senere ble revet.

Først dokumentert i Liber Pontificalis under pave Leo III (795–816) som en kirke med benediktinsk nonnekloster. Nonnene flyttet i 1417, og kirken mangler i katalogene fra 1400-tallet. I 1446 overga Eugenius IV restene til kardinal Bessarion for å utvide residensen hans, senere innlemmet i Palazzo Colonna; de siste sporene ble revet på 1500-tallet.

Ifølge en tradisjon som Mariano Armellini gjengir, stelte benediktinernonnene i Sant'Andrea de Biberatica lammene hvis ull ble vevd til palliene som pavene la på patriarker og erkebiskoper. Navnet Biberatica betegnet i middelalderen området ved Quirinalen rundt De tolv apostlers basilika, og minst to andre kirker, San Lorenzo de Biberatica og San Silvestro in Biberatica, bar samme navn.

Ingenting av bygningen finnes i dag, ettersom den ble revet helt og stedet ble dekket av senere strukturer. Besøkende som er interessert i middelalderens Roma kan utforske den tidligere plasseringen i Trevi-distriktet for å forstå byens historiske geografi.

Gregorovius knyttet navnet til hoggormer, leste de viperatica og tenkte seg slanger som hjemsøkte området eller en antikk slangefigur. Armellini og Hülsen avviste dette: Biberatica, av latin bibere, «drikke», betegnet i middelalderen Quirinal-området rundt basilikaen Santi Apostoli på grunn av kildene. To andre kirker der bar navnet: San Lorenzo de Biberatica og San Silvestro in Biberatica.