Chiesa di San Giovenale, Romansk kirke i Orvieto, Italia

Chiesa di San Giovenale ligger ved kanten av en klippe i Orvietos middelalderske distrikt med en firkantet apside og en sideinngangsportal. Interiøret har tre skip forbundet av en sentral trapp som gir tilgang til ulike arkitektoniske nivåer og seksjoner.

San Giovenale ble bygget i 1004 på stedet for en tidligkristen kirke, muligens selv på et etruskisk tempel viet til Tinia, og er dokumentert som sognekirke i 1028. Innskriften GUIDO ABAS MCLXX på høyalteret viser at kirken i 1170 tilhørte guglielmittordenen; rundt 1248 forlot munkene den, og kirken ble igjen sognekirke. Biskop Giuseppe Marsciano vigslet den på nytt i 1739, og etter at fransiskanerne ble opphevet i 1860, gikk den tilbake til bispedømmet.

Navnet San Giovenale viser til den tidligkristne kirken på stedet, trolig fra 500-tallet. Maestà-maleriet fra 1400-tallet kjent som Madonna del Soccorso, gitt av familien Ghezzi på 1500-tallet, ble gjenfunnet på 1900-tallet bak en sølvplate; gullbakgrunnen og den blå kappen peker mot en sen italo-bysantinsk modell. I dåpskapellet finnes et freskomaleri av Kristi himmelfart fra 1300-tallet, og inngangen har utskårne gulvheller fra 800-tallet.

Stedet tilbyr utsikt over Paglia-dalen, men krever at man beveger seg gjennom ulike nivåer for å utforske alle områder fullt ut. Besøkende bør være forberedt på ujevne gulv og bratte trapper.

Høyalteret i marmor har innskriften «Guido abas MCLXX», som viser til abbed Guido og året 1170, da kirken tilhørte guillemittordenen. En plate bak alteret nevner Rainerus Monachus Gezo, trolig giveren fra familien Ghezzi, som senere skjenket Madonna del Soccorso.