Catacombs in Syracuse, Katakomber i Siracusa, Italia

Katakombene i Siracusa er en underjordisk gravplass med kalksteinskorridorer og tusener av nisjer hugget inn i veggene for individuelle begravelser. Stedet inneholder også dekorerte steinsarkofager, små sidekamre og større rom som tjente ulike formål innen komplekset.

San Giovanni-katakombene ble gravd fra 315 rundt graven til Marcianus, byens legendariske første biskop, og brukt til begravelser til slutten av 400-tallet. En gresk akvedukt ble utvidet til Decumanus Maximus, hovedgangen som sidegangene forgrener seg fra. I 1872 ble Adelphias sarkofag funnet her, nå i Museo Paolo Orsi; under andre verdenskrig tjente gangene som tilfluktsrom.

Navnet San Giovanni kommer fra kirken Johannes Evangelisten over gravene, som var Syrakusas katedral fra 300- til 700-tallet. De fem runde og firkantede rommene ved hovedgangen kalles Eusebius, Adelfia, Antiochia, de sju jomfruene og den anonyme; Adelfias marmorsarkofag, funnet i 1872, står på Museo Paolo Orsi. Lite av veggmaleriene er bevart.

Tilgang er kun mulig gjennom guidede turer som går regelmessig fra inngangen nær basilikaen, og solide sko anbefales for de ujevne overflatene. De underjordiske gangene er smale og svakt opplyste, så du bør være komfortabel i trange rom og forberedt på steintrapper.

I San Giovanni-katakombene ble fem rotunder hogd ut under byggingen for å frakte bort materiale, og ble senere brukt som kapeller og for lys- og lufttilførsel. Under den forfalne kirken ligger Syrakusas eldste kirke, sankt Marcianus-krypten, der fire normanniske søyler med kapitler som viser de fire evangelistene omgir en enkelt søyle som regnes som stedet for hans martyrdød.