Catacomba maggiore, Katakomber og arkeologisk sted i Roma, Italia

Catacomba Maggiore, også kalt Coemeterium Maius, er en katakombe langs Via Nomentana i Romas bydel Trieste. Den oppsto midt på 200-tallet som to atskilte kjerner med egne trapper nær dagens inngang ved Via Asmara, og ble forent ved slutten av århundret. Den har en av Romas lengste underjordiske ganger, nesten 200 meter lang. En monumentalisert krypt, oppdaget i 1876 av Mariano Armellini, deles av en bue og har krysshvelv, søyler med kapiteler, en lysåpning, en stol hugget i tuff og et bord for hellige oljer, også hugget i tuff.

Katakomben oppsto rundt midten av 200-tallet som to separate kjerner med egne trapper nær dagens inngang ved via Asmara, gravd ut etter at en romersk landvilla ble forlatt og gjenbrukt til begravelser. Ved slutten av århundret ble de to delene slått sammen og dannet Romas største katakombe, som var i bruk til første halvdel av 400-tallet. Tidligmiddelalderske pilegrimsruter nevner en basilika over bakken viet til sankt Emerentiana og to underjordiske graver omgjort til helligdommer for sankt Viktor og sankt Alexander.

Navnet Coemeterium Maius kommer fra gravplassens utstrekning og den tette forgreningen av ganger, der én gang er nesten 200 meter lang. Tidligmiddelalderske pilegrimsruter nevner stedet under dette navnet. I stolenes område er det funnet sju seter hogd i tuff fra første halvdel av 300-tallet; de ble brukt ved refrigerium-ritene, gravmåltider ved gravene på den dødes årsdag.

Katakomben ligger langs Via Nomentana i bydelen Trieste, med dagens inngang i Via Asmara. Her lå de to opprinnelige adkomsttrappene før de to kjernene ble slått sammen på slutten av 200-tallet. Anlegget var i bruk til første halvdel av 400-tallet.

I 1876 fant Mariano Armellini en monumentalkrypt her som han feilaktig tok for graven til den hellige Emerentiana; senere studier viste at den er gravstedet til martyrne Victor og Alexander. Rommet deles av en bue og har krysshvelv, søyler med kapiteler og en lyssjakt, samt en stol og et oljebord hugget i tuffstein.