San Bartolo in San Gimignano, Romansk kirke i San Gimignano, Italia

San Bartolo er en teglsteinskirke i Via San Matteo, utenfor Porta Cellolese. Det ene skipet har sperretak og mangler apsis; fasaden, reist mellom 1195 og 1215, er delt i to gallerier med fem blindbuer hver. Steinkornissen på sørsiden er det eneste som er igjen av bygningen fra 1173.

Tradisjonelt identifiseres den som hospitalriddernes sykehus San Matteo, bygget i 1173 langs Via Francigena utenfor Porta Cellolese. Det første dokumentet som nevner den er datert 21. juni 1196, da biskopen av Volterra la kirkene ved via Cellolese under prostem i San Gimignano. På 1300-tallet var San Bartolo og San Biagio allerede forent; i 1572 ble San Bartolo-selskapet opprettet, og det ga kirken navnet.

Kirken kalles lokalt Santo Bartolo og har navnet etter Società di San Bartolo, opprettet i 1572. I 1576 var den allerede slått sammen med Collegiata, som utnevnte rektoren, mens patronatsretten i 1645 fortsatt tilhørte folket. Inne viser lunetten over portalbuen rødmalt seksbladede rosetter omgitt av stiliserte ranker.

Kirken ligger i Via San Matteo, utenfor Porta Cellolese i den første bymuren, langs traséen til Via Francigena. Inne i det ene skipet har gulvet et nivåskille mellom koret og resten, så vær oppmerksom på trinnet. Fasaden vender mot gaten; sørveggen med to portaler og tre vinduer med dobbel fasning viser byggetrinnene tydeligst.

Steinkornissen på sørsiden regnes som den eneste gjenværende delen av kirken fra 1173 og er eldre enn teglfasaden fra 1195–1215. Også den venstre innerveggen viser murverk fra en bygning før 1173.