Certosa di Parma, Kloster i Parma, Italia

Certosa di Parma er et tidligere kartusianerkloster på vestsiden av byen, bestående av en barokkirke, to korsganger og en rekke tradisjonelle munkeceller. Hele anlegget ligger innenfor en høy ytre mur og viser en blanding av gotiske, barokke og nyklassisistiske arkitektoniske elementer.

Rolando Taverna, biskop av Spoleto, grunnla klosteret i 1285; generalskapittelet for kartuserordenen innlemmet det i 1286 som Sanctae Mariae de Schola Dei, og biskop Obizzo Sanvitale innviet kirken i 1289. Skadet under beleiringen av Parma i 1551 ble anlegget gjenoppbygd fra 1562. Barokkirken ble reist mellom 1671 og 1722 etter tegninger av Francesco Pescaroli, før klosteret ble opphevet i 1769.

Navnet Schola Dei, «Guds skole», ble beholdt fra klosteret ble innlemmet i kartusianerordenen i 1286 til det ble opphevet. Kirken er viet til sankt Hieronymus. De nåværende altertavlene ble hentet hit fra andre kirker tidlig på 1900-tallet; originalpanelene finnes i Galleria Nazionale di Parma.

Anlegget er i dag ikke åpent for besøkende unntatt ved spesielle anledninger; de monumentale delene er ellers stengt. Her holder kriminalomsorgens politi til med sin opplæringsskole, som vedlikeholder og restaurerer bygningene og har omkring 200 kursdeltakere. Inngangen er ved Strada della Certosa 20, nær Via Mantova, i utkanten av byen.

Trykkpressen var ikke et verksted fra 1400-tallet: kartuserne huset i flere år en av de første pressene i Nord-Italia, og munkene studerte også astronomi, matematikk og fysikk. Fabbrica Ducale dei Tabacchi startet i 1805 og stengte i 1891; fra 1900 holdt bygningene Emilia-Romagnas eneste oppdragelsesanstalt til her.