Chiesa di San Giovanni ad insulam, Romansk kirke i Isola del Gran Sasso d'Italia, Italia

San Giovanni ad Insulam er en romansk kirke reist mellom 1000- og 1200-tallet på en liten høyde over elven Mavone nær Isola del Gran Sasso d'Italia. Fasaden med rett avslutning, forhøyet mot slutten av 1100-tallet, har en horisontal gesims av vekselvis spissbuer og rundbuer på konsoller og åpnes av en opphøyet portal, et oculus og to biforier av apulisk type. Bygningen består av kirken og en krypt under koret.

Klosteranlegget er først dokumentert i et dekret fra pave Lucius II datert 19. januar 1184, utstedt for å avgjøre tvisten som oppsto i 1183 mellom Oderisio, biskop av Penne, og Senebaldo, abbed i San Quirico i Antrodoco. Paven overlot saken til kardinal Ottavio av Santi Sergio e Bacco og Teodino, biskop av Porto. Dokumentet viser at anlegget allerede fantes på 1100-tallet; kirken og krypten ble reist mellom 1000- og 1200-tallet.

Anlegget tilhørte et kloster der ruinene fortsatt omgir kirken, og den står oppført i fortegnelsen over Teramo-provinsens monumentale bygninger. I dag inngår den i Valle delle Abbazie, en religiøs turistrute som også omfatter Santa Maria di Ronzano, nevnt sammen med den i samme pavelige dekret fra 1184.

Kirken står alene på en liten høyde ved elven Mavone, nær Isola del Gran Sasso d'Italia; man kommer dit via en sti fra veien gjennom Mavonedalen. Bygningen inngår i den religiøse ruten Valle delle Abbazie, og rundt den ligger ruinene av det tilhørende klosteret. Interiøret nås gjennom hovedportalen, som er hevet og nås opp noen trappetrinn.

Kirken kalles også San Giovanni al Mavone etter elven den ser ut over. De lokale historikerne Vincenzo Balzano og Ignazio Carlo Gavini var uenige om krypten: Balzano så en kirke fra før år 1000 som senere ble omsluttet, Gavini et enkelt design bygget i etapper.