Catacomba dei Santi Marco e Marcelliano, Katakomber i Ardeatino-distriktet, Roma, Italia

Sankt Markus og Marcellianus katakombe ligger mellom Via Appia Antica og Via Ardeatina i Romas Ardeatino-distrikt og er ett av gravområdene i Callistus-komplekset. Kjernen er en sentral region som utgår fra en trapp bygget etter 331, med arkitektonisk sammensatte cubicula dekorert med malerier og marmor, blant dem «cubicolo delle colonne» fra midten av 300-tallet og «cubicolo dei dodici apostoli». Andre regioner dateres til andre halvdel av 300-tallet, én av dem i tre etasjer.

Kirkegården het først etter Basileus, eieren av grunnen der den ble gravd; etter ediktet i Milano i 313 fikk den navn etter martyrene Markus og Marcellianus, drept sammen med pave Gaius i 296. Pave Damasus I valgte sin grav her, sammen med moren Laurentia og søsteren Irene. Antonio Bosio utforsket den i 1596, Giovanni Battista de Rossi forvekslet den i 1868 med Balbinas kirkegård, og Joseph Wilperts utgravninger 1902-1905 bekreftet identifikasjonen.

I antikke kilder kalles stedet «Basileus' gravplass ved sankt Markus og Marcellianus», der grunneieren Basileus knyttes til de to martyrene som ble drept sammen med pave Gaius i 296. Gravplassen ble også oppkalt etter pave Damasus, som valgte grav her for seg selv, moren Lorenza og søsteren Irene.

Katakomben ligger mellom Via Appia Antica og Via Ardeatina i bydelen Ardeatino, nær Vicolo delle Sette Chiese. Restene over bakken ble funnet under gårdsplassen til Istituto San Tarcisio ved Via Appia Antica, som nå drives av salesianerne. Gravplassen utvikler seg fra et sentralt område som nås via en trapp bygget etter 331, og en av delene strekker seg over tre etasjer.

En krypt med fire søyler og malerier fungerer som en viktig identifiserende egenskap som hjalp arkeologer med å bekrefte den sanne identiteten til dette underjordiske stedet. Denne arkitektoniske detaljen skiller den fra andre katakomber i området.