Chiesa di San Francesco di Paola, Barokkirke i Milano, Italia

San Francesco di Paola er en katolsk kirke i Via Manzoni i Milano, oppført fra 1728 etter tegninger av Marco Bianchi og innviet 22. september 1735. Den konkave barokkfasaden, fullført i 1891 av Emilio Alemagna, har åtte korintiske pilastre og to terrasser med statuene Troen og Håpet. Interiøret består av ett enkelt skip med avfasede hjørner og en dyp apsis, en plan som minner om formen til en kontrabass.

Minimene fikk i 1675 kirken Sant'Anastasia og klosteret. I 1727 fikk Marco Bianchi i oppdrag å tegne en større kirke, påbegynt i 1728 og innviet 22. september 1735. Fasaden øvre del forble rød murstein til Emilio Alemagna fullførte den i 1891, finansiert av en innsamling blant menighetsmedlemmene. Klosteret ble opphevet i 1804.

Kirken beholder ambrosiansk ritus og er fortsatt sete for sognet som ble opprettet i 1787 og overlatt til bispedømmets prester etter at klosteret ble opphevet i 1804. Over sidedørene henger ovaler hugget av Giuseppe Perego med den hellige Frans av Paolas underverker, og hvelvet bærer hans Gloria malt av Carlo Maria Giudici.

Den opphøyde forplassen, som nås via noen trinn fra Via Manzoni, ble fullført i 1739. Den konkave fasaden vender mot gaten, og klokketårnet med fem klokker støpt i 1949 reiser seg bak kirken til høyre. Interiøret følger ett enkelt rektangulært skip med avfasede hjørner som åpner seg mot en dyp apsis.

Verdigs begravelse ble holdt her 30. januar 1901, ikke i domkirken. Komponisten døde i Milano 27. januar; kirken, som ble sogn i 1787, ble valgt til seremonien før gravleggelsen i Casa di Riposo per Musicisti.