Santissima Annunziata, Barokkirke i Torino, Italia

Santissima Annunziata på Via Po er en rekonstruksjon fra 1900-tallet i romersk barokkstil, forskjøvet vestover fra den opprinnelige plasseringen for å åpne Via Sant'Ottavio. Fasaden, fullført i 1776 av Francesco Martinez, fikk portikoer på 1800-tallet. Inne finnes de originale kunstverkene: Bernardo Vittones høyalter og treprosesjonsmaskinen tegnet av Beaumont og utført av Giuseppe og Stefano Maria Clemente.

Kirken ble reist mellom 1648 og 1656 etter tegninger av Carlo Morello for Confraternita della Santissima Annunziata ved Via Po, aksen i Torinos nye byutvidelse. I 1693 ble den utvidet med et større kor og to sidekapeller; fasaden ble fullført først i 1776 av Francesco Martinez, og portikoene kom til på 1800-tallet. Fordi den ble ansett som dårlig og for liten, ble den revet i 1913 og gjenoppført av ingeniør Giuseppe Gallo mellom 1919 og 1934, forskjøvet vestover for å åpne Via Sant'Ottavio.

Kirken har navn etter bebudelsen og ble bygget for Confraternita della Santissima Annunziata. Inne finnes høyalteret av Bernardo Vittone, en prosesjonsmaskin i tre tegnet av Beaumont og utført av Giuseppe og Stefano Maria Clemente, samt alteret og balustraden i Addolorata-kapellet av Francesco Martinez, nevø av Simone Martinez.

Kirken er generelt tilgjengelig for besøkende de fleste dager, selv om åpningstidene kan variere avhengig av religiøse tjenester. Det er best å unngå å gå inn under messen for å respektere dem som tilber.

Dagens kirke står ikke på sin opprinnelige plass: ved gjenoppbyggingen 1919–1934 ble den flyttet vestover for å åpne Via Sant'Ottavio. Rivningsvedtaket i 1913 kom av bygningens dårlige stand og at den var utilstrekkelig for brorskapets menighet. Utformingen i romersk barokk er av ingeniør Giuseppe Gallo.