San Liborio, Nyklassisistisk kirkebygg i Colorno, Italia

San Liborio er en nyklassisistisk kirke i Via Roma i Colorno, bak hertugpalasset. I 1788 ble orienteringen snudd: inngangen vender nå mot gaten og apsiden mot palassets tidligere gårdsplass. Inne er en treskipet latinsk korsplan omgitt av fire kapeller på hver side, og utsmykningen ble utført av hertugelige kunstnere som Domenico Muzzi og Benigno Bossi.

Francesco Farnese lot omkring 1722 bygge et første hoffkapell, trolig etter tegning av Giuliano Mozzani, viet til sankt Liborius fordi hertugen led av nyrestein. Det ble skadet i slaget ved Colorno i 1734. Ferdinando di Borbone lot rive det barokke kapellet tidlig i 1775; grunnsteinen til den nye nyklassisistiske kirken ble lagt 16. mai 1775, og 16. oktober 1777 ble den innviet av Alessandro Garimberti, biskop av Borgo San Donnino. Tegningen, kanskje av Gaspare Turbini, bygget på Ennemond Alexandre Petitots utkast fra 1754.

Kirken er fortsatt et viktig landemerke for byens samfunn og viser hvordan religiøse bygninger ble utformet på 1700-tallet. Besøkende kan se hvordan de rene proporsjonene og den balanserte utformingen former opplevelsen av interiøret og formidler datidens arkitektoniske preferanser.

Kirken ligger nær hertugpalasset i Colorno i sentrum og er lett å nå. Den sentrale beliggenheten gjør det praktisk å besøke den mens man utforsker området til fots.

Kapellet er viet til sankt Liborius, skytshelgen for nyresteinpasienter, fordi hertug Francesco Farnese, som lot bygge det rundt 1722, led av den sykdommen. Det opprinnelige barokkoratoriet ble skadet i 1734 under slaget ved Colorno.