Castello di Nisida, Renessansefestning på øya Nisida, Napoli, Italia

Castello di Nisida ligger på sørøstskråningen av øya Nisida i De flegreiske øyer, over viken Porto Paone. Det gamle, falleferdige tårnet ble revet, og i 1933 ble rommene under bygd om til en celleavdeling for observasjon, ved siden av sykestuen og karantennerommene; i de øvre etasjene ligger administrasjonskontorer og boliger for direktøren og fengselsbetjentene. Foran inngangen går en bred allé forbi anstaltens paviljonger for sovesal, skole, spisesal, blomsterbed og lekeplasser, med en stor idrettsplass et nivå lavere.

Slottet stammer trolig fra senangevinsk tid og ble fra 1500-tallet bygget om til et støttepunkt i Pedro de Toledos forsvarsverk fra Baia til Sperone, etter Barbarossas raid mot Calabria, Ischia og Procida. I 1656, under pesten, gjorde visekongen Antonio Álvarez de Toledo y Beaumont det til et lazarett. Under bourbonerne satt politiske fanger der; i 1851 fordømte Gladstone forholdene, og etter samlingen ble tidligere bourbonske embetsmenn holdt fanget.

Slottet og hele holmen tilhørte den napolitanske familien Macedonio, hertuger av Grottolella. I 1851 fordømte jarlen av Gladstone de umenneskelige forholdene for de politiske fangene som ble holdt her under bourbonerne. Etter samlingen ble det gjennom savoiernes utrenskning et fengsel for tidligere bourbonske embetsmenn.

Festningen fungerer for tiden som ungdomsfengsel under Italias justisdepartement og er ikke åpen for publikum. Besøkende kan ikke få tilgang til bygningen eller området på grunn av dens institusjonelle status.

I 1851 fordømte den britiske statsmannen William Ewart Gladstone de umenneskelige forholdene for fangene i slottet. Etter Italias samling ble de samme cellene brukt til tidligere bourbonske embetsmenn som var rensket ut av Savoia-forvaltningen. Siden 1933 ligger ungdomsfengselet på sørøstskråningen, og kunstverkstedet der er åpent også for beboerne i bydelen.