Castello di Larciano, Slott i Larciano, Toscana, Italia

Castello di Larciano er en befestning på skråningene av Montalbano, 165 meter over havet, i provinsen Pistoia. Dagens utforming går tilbake til 1200-tallet, da Pistoia forsterket murene som var omkring 1 050 meter lange; en del av ringen er bevart. Av de fire tårnene står bare det høyeste igjen, 40 meter høyt, omgitt av cassero. Innerveggene er borte, og på gårdsplassen finnes en cisterne som fortsatt virker.

På stedet lå først en etruskisk og senere en romersk villa før greve Tegrimo, stamfar til de langobardiske grevene Guidi, lot bygge et 40 meter høyt vakttårn i 927. I 1225 solgte de fire sønnene til Guido Guerra di Modigliana borgen til Pistoia for 6 000 pisanske lire; Pistoia omgav den med en rundt en kilometer lang mur og portene Bagno og San Marco. I 1302 ble den beleiret av florentinske og lucchesiske tropper, og Pistoia betalte 10 000 gullfloriner for å gjenerobre den i 1310.

Navnet Larciano stammer sannsynligvis fra det latinske "Larcius", noe som gjenspeiler områdets gamle røtter. I dag avslører de tykke steinmurene og smale vinduene hvordan middelalderske innbyggere bygde sine forsvarsverk og organiserte dagliglivet bak disse festningsverkene.

Tårnet bestiges via omtrent 200 trinn, og en del av den rundt 1 050 meter lange murringen er intakt og gangbar. Tre porter åpner seg fortsatt mot den eneste piazzaen, der tre veier løp sammen til hovedtorget. Det arkeologiske museet er innredet innenfor borgens kjerne, ikke i en kjeller.

Marzocco, en sittende løve som holder Florens liljeskjold, står på en søyle overfor slottet; hodet mangler. Lokal tradisjon tilskriver halshuggingen gamle rivaliseringer mellom Larciano og nabobyen Cecina. Slottets cisterne på borggården er fortsatt i bruk.