Gropparello Castle, Middelalderslott i Gropparello, Italia

Gropparello slott står på en ofiolittklippe over en kløft der Vezzeno-bekken renner, i kommunesenteret Gropparello i provinsen Piacenza. Mellom trærne reiser to kvadratiske tårn av lys beige og grå stein seg: et høyt kjerntårn med flat topp og små buede vinduer høyt oppe, og et andre tårn med krenelert topp. Mellom og nedenfor dem lener en lavere buet mur med en rad buede åpninger seg mot skråningen.

Slottet ble bygget rundt 789 på stedet for et romersk castrum fra 200- eller 100-tallet f.Kr. som beskyttet veien til Veleia, og i 810 ble det tildelt biskopene i Piacenza av Karl den store. I 1255 ble det inntatt av Oberto II Pallavicinos ghibellinske tropper som rev ringmuren, men guelferne gjenerobret det; i 1260 beseiret de Pallavicinos 400 soldater i slaget ved de 400 fotsoldatene. Anguissola-slekten eide det fra 1599 til slekten døde ut med Gaetano Anguissola på 1800-tallet.

Fram til 1800-tallet het borgen Rocca di Cagnano, mens Gropparello betegnet området rundt; navnet kommer fra den langobardiske roten grop, klippeformasjonen borgen står på. Ifølge tradisjonen ble Rosania Fulgosio, hustru til slottsherren Pietrone da Cagnano, murt levende inn i et rom på borgen på slutten av 1200-tallet etter å ha forrådt ham, og ånden hennes sies å vandre i bygningen.

Slottet ligger på en ofiolittklippe over Vezzeno-juvet; fra Gropparello går stier langs utløperen opp, og kraftige sko trengs for den ujevne, bratte grunnen. Det inngår i kretsen Associazione dei Castelli del Ducato di Parma, Piacenza e Pontremoli.

Fram til 1800-tallet het borgen Rocca di Cagnano; navnet Gropparello, fra den langobardiske roten grop for den klippete høyden, betegnet opprinnelig området rundt og ikke festningen. Ifølge tradisjonen ble Rosania Fulgosio, hustruen til lensherren Pietrone da Cagnano, murt levende inne i et rom på slutten av 1200-tallet etter å ha forrådt ham, og ånden hennes sies å vandre i bygningen.